søndag 17. mars 2013

Tjueåtteåringen


Det månadlege nyhetsbrevet frå babyverden dumpa i innboksen i dag. Magnus er to, det var på tide å fortelle meg korleis toåringen er. Men dette er ikkje Magnus, tenkte eg medan eg las det...dette er jo meg!

Ta denne for eksempel:
"Toåringen har et heftig følelsesliv. Når barnet er ca to år begynner behovet for avhengighet å bli sterkere, samtidig som nysgjerrigheten øker."
La det ikkje vere tvil om at denne 28-åringen har eit meget heftig og altoppslukande følelsesliv. Dramatisk vil nokon kalle det.  28-åringen er avhengig av bekreftelse, kos, kjærleik og trygghet. Faste rammer, leggetider og rutiner så ikkje verda skal bli for vanskeleg å forholde seg til. Nysgjerrigheten er ustoppeleg, mellom anna når det gjeld kva naboane gjer på og korleis Miranda Kerr får drømmekroppen.
"Verden er ikke alltid forutsigbar, og det er ikke alltid man klarer det man har lyst til å klare. Livets skuffelser kan føre til voldsomme raserianfall og dyp fortvilelse."
Treng eg utdype? Verden e SÅ urettferdig!
"Toåringen er preget av en vanskelig blanding av selvstendighetstrang og avhengighet til foreldrene, og det er nettopp dette som til tider gjør livet ganske anstrengende for toåringen – og omgivelsene. Toåringer har vanskelig for å takle at de ikke får gjøre som de vil, eller at de ikke klarer noe som de gjerne vil klare."
Har brukt mykje krefter på dette, ja. Eg vil jo gjerne vere sjølvstendig, bevares, men kem andre skal eg ringe til enn mamma og pappa når livet gir meg litt i overkant mykje å bryne meg på? (Gjerne i form av rekningar, eller ting i kategorien "må ha".) Veldig vanskelig balansegang, altså!Og finst det verre ting å takle,  enn det at ein 28-åring må takle at ho snart skal dø?  fyller 30??
 "Mestring er viktig i denne alderen. Videre er det godt for barnet at du er oppmerksom på hva det faktisk får til, og at dere snakker om det.  Vær raus med kommentarer av typen: ”Jammen greide du å finne frem koppen din selv!” og ”Du har jo fått til å legge puslespillet helt alene!”. 
Et MEGET viktig punkt for 28-åringen. Dette burde alle arbeidsgivarar, kollegaer, familie og venner vere meir oppmerksomme på. Det ville faktisk vore veldig oppbyggande om nokon kunne sei at du er flink bår du stablar det fint i oppvaskmaskina, og at du var moden som betalte dei 14000 på huslånet i staden for å bestille den Burberry-trenchcoaten på mytheresa.com. Hallo? Dåke som ikkje er 28,veit ikkje kor vanskeleg det faktisk er!! Så kanskje ei melding frå mamma ville vore på sin plass, for eksempel "Åh, jenta mi, eg er så stolt over kor flink du var som greidde å levere sjølvangivelsen heilt på eiga hand!"

Her kjem også dette punktet inn: 
"Du gjør barnet ditt en tjeneste hvis du legger til rette for at barnet kan få mange mestringsopplevelser."
Så då er det vel ikkje så masse forlangt at mamma legg litt til rette ved å fylle ut sjølvangivelsen, før eg leverer han inn på nettet heilt av meg sjølv? Eller at ho lagar kjøttkakene, og gir meg skryt etter at eg har greidd å varme dei i TORO sin brune saus?


Er det vel?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...